I går måtte jeg komme meg ut på tur.
Det var strålende solvær, og en smak av sommer.
Jeg pakket vann og eple i sekken, og tok turen opp til Finnkonakken, 510 m.o.h.
Høres kanskje ikke så høyt ut, men for meg var det en god og slitsom tur.
Og når jeg endelig nådde toppen (etter å ha gått feil og dermed litt omveier...) glemte jeg slitet med å kommer seg opp.
En fantastisk utsikt!
Kjærringøy!
Her var det bratt! Ganske rett ned!
Er det rart jeg elsker Nord-Norge?
Finnkonakken er en av toppene som er med i årets "Ti på topp".
Anbefales!
Mandagsklem fra Inger Johanne