Vi kjøpte hus i fjor sommer, og med huset fulgte det med et blomsterbed. Det er i ei bratt skråning, og med huseiere som ikke eier grønne fingre, er det en stor utfordring. En ettermiddag tok vi mot til oss og gikk ut for å renske i det overgrodde villnisset (heter det det?). Vi fikk bort noe, men det ser fortsatt ut som en god blanding av alt mulig rart. Men innimellom busk og kratt, fant jeg forglemmegei. I barndommen tilbrakte jeg alle somrene på setra i Trysil, og der vokste de nydeligste forglemmegei. Så da jeg fant det i min egen hage, måtte jeg ta inn en bukett.
1 kommentar:
Hei mamma fin blogg men litt skjedelig hilsen Erling johan og Ingrid malene
Legg inn en kommentar